I dette innlegget vil jeg fokusere på hva universell utforming av det digitale læringsmiljøet innebærer, og gi litt tips og triks til hvordan man gjør dette i praksis. Etter flere rettssaker der elever har gått til sak mot skolen/kommunen på grunn av manglende universell utforming, er det grunn til å stille spørsmålet om skolen og lærerne har nok kompetanse og/eller mulighet til å møte disse kravene? FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende definisjon av universell utforming: «Utforming av produkter, omgivelser, program og tjenester på en slik måte at de kan ¬brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.» Kravene til universell utforming av undervisning er hjemlet i flere norske lover.
Universell utforming av læringsmiljøet innebærer universell utforming av: • det fysiske læringsmiljøet • det digitale læringsmiljøet • det organisatoriske læringsmiljøet • det pedagogiske læringsmiljøet • psykososiale læringsmiljøet
I tillegg forholder vi oss til Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Formålet med denne forskriften er i § 1 beskrevet slik: Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, for å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned og hindre nye digitale barrierer og hindre diskriminering, uten at det medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten.
