Fra midten av 1700-tallet fikk idéen om en nordisk nasjonalkarakter stor oppmerksomhet, både ved det dansk-norske hoffet og i den nye bok- og tidsskriftlesende offentligheten. Postdoktor Helene Engnes Birkelig og stipendiat Peter Hatlebakk inviterer til en samtale om de politiske og estetiske sidene ved den nordiske nasjonalkarakteren i tekst, kunst og kultur. Det nordiske ble et hovedtema på tvers av kulturelle sjangere og medier, fra Ludvig Holbergs Danmarks og Norges geistlige og verdslige Staat (1749) til Gerhard Schønings store norske rikshistorieverk (1771-83), fra skulpturparken Nordmandsdalen ved Fredensborg ved København til porselensgjenstander og landskapsmaleri i borgerhjem, fra Nordahl Bruns og Oehlenschlägers teaterstykker til de første lærebøkene i 'Modersmaalsdeclamation' og 'Fædrelandets historie.' Vi spør: Hvordan ble det nordiske oppfattet på 1700-tallet, og hvorfor engasjerte kunstnere, litterater og politikere seg i det nordiske i den dansk-norske helstatens siste århundre? - og ser frem til en engasjerende tverrfaglig fest! Peter Hatlebakk arbeider med en PhD-avhandling i historie om republikanisme i dansk-norsk historieskriving 1760-1830. Helene Engnes Birkeli har doktorgrad i kunsthistorie og er spesialisert i kolonialisme og samspillet mellom kunst og vitenskap ved overgangen fra 1700 til 1800-tallet. Birkeli er blant annet medkurator for utstillingen om Nordmandsdalen ved KODE i vår - som blir et tema i samtalen.
