Ifølge gjeldende politiske føringer i Norge anses arbeidsplassen som den viktigste arenaen for språklæring for voksne innvandrere. Det synes å være en utbredt oppfatning at språklæring vil skje såframt en er i arbeid, og arbeidspraksis vektlegges stadig mer i de ulike språkopplæringsløpene i voksenopplæringen. Er egentlig arbeidsplassen en egnet arena for språklæring? Hvordan kan arbeidspraksis bidra til språklæring? Dette vil vi diskutere i lys av funn fra noen masteroppgaver i norsk som andrespråk ved UiB, som fra ulike innfallsvinkler har studert arbeidsrettet norskopplæring.
