Tillit og selvtillit er forutsetninger for alle i vårt samfunn kan delta i den offentlige debatten, bidra til å forme nasjonen og være en del av fellesskapet. Dermed er det avgjørende at unge mennesker i nasjonen utvikler den selvtilliten som gjør det mulig for dem å la sine stemmer bli hørt og utøve retorisk medborgerskap. Slik tillit og selvtillit, vet vi fra historien om nye retoriske stemmer på 1800- og 1900-tallet, avhenger av talerens bakgrunn. Klasse og kultur avgjør om en person – eller en gruppe – føler seg autorisert og i stand til å tale. I mitt foredrag undersøker jeg denne dynamikken av retorisk inkludering-ekskludering og selvtillit hos dagens videregående elever og sammenligner den med historiske beretninger. Innsiktene om retorisk medborgerskap hos videregående elever kommer fra prosjektet "Derekrit", hvor vi har undersøkt hvordan elevene opplevde sin deltakelse i talekonkurransen “Ta ordet!” og deres sosiale og kulturelle bakgrunn. Vi har funnet ut hvilke elever som føler de har rett, evne og lyst til å ta ordet - og hvilke som føler de verken har lyst eller evne.